Ole Løfsnæs

Nordisk energidirektør i Alcoa  

Terje Omland

Leder for energipolitikk i Elkem  

Industriselskapene Alcoa og Elkem stiller seg helhjertet bak dette budskapet. 

Vindkraft er en velkjent form for kraftproduksjon. Vi har allerede bygget ut en del vind på land, og vi kan bygge ut mer relativt raskt. Norge trenger fortsatt «Mer av alt. Raskere».    

Martin Benoni Flyvholm kommenterte kort tid etter at vindkraft er «feil» type energi for industrien, og at energiunderskudd ikke er en reell utfordring. 

Vi ønsker med dette å bidra til å ta livet av noen seiglivede myter.  

Industrien vil ha vind  

Alcoa har allerede god erfaring med kraftavtaler med vindkraftverk. For norsk industri er all ren energi som tilføres nettet positiv. 

Vi har store vindressurser og betydelig magasinert vannkraft som sørger for balanse mellom produksjon og forbruk i perioder når det ikke blåser. Uten vindkraft hadde vi brukt vesentlig mer av vannet i magasinene.  

En vanlig innvending mot vindkraft er at den ikke tilfører nok effekt når strømuttaket er på det høyeste. Dette er som regel riktig. Men makseffekt er heller ikke hovedpoenget med vindkraften. 

Vind kan produsere energi og effekt mange timer i året, og la vannkraften stå for toppene i årets kaldeste timer, supplert med importert kraft når og hvis det trengs.  

Kraftoverskudd i fremtiden 

Vi har ikke energiunderskudd i Norge i dag. Vi har enkeltår med lite nedbør og vind, men i normalår overstiger fortsatt energiproduksjonen forbruket med god margin. 

Men størrelsen på overskuddet påvirker strømprisen. Derfor er det så viktig for industrien å sikre energioverskudd, både på kort og lang sikt, for å opprettholde vårt komparative fortrinn gjennom konkurransedyktige kraftpriser. 

Etterspørselen etter kraft er ventet å vokse betraktelig. Aktører som ønsker å etablere ny kraftkrevende virksomhet truer dermed energibalansen og bidrar til å øke prisene. Det påvirker igjen industriens konkurransekraft.  

Opp igjennom historien har vi i Norge bygget kraften først, industrien deretter. Elkem har foreslått et moderne «rekkefølgekrav» der Norge sørger at ny produksjon er på plass før nytt forbruk tillates. Landbasert vindkraft har vist seg å være raskt, effektivt og rimeligst. 

Norske industribedrifter møter tøff konkurranse i en urolig verden. Viktige investerings-beslutninger avhenger av hvilken fremtidstro vi har til norske kraftpriser. 

Om kraftbalansen svekkes og ny produksjon uteblir, blir prisen rett og slett uhåndterbar. 

Erik J. Jørgensen

I 2025 kom LO-kongressen fram til et kompromiss om prinsipper som skulle ta arbeidet med ny AFP videre. 

Vedtaket ble som følger:

«Arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år.

LO vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.»

Siste helgen i januar møtte LO-leder Kine Asper Vistnes på Trondheimskonferansen, der over 600 faglige tillitsvalgte fra hele landet var samlet til grasrotas kongress.

Til tross for at tolkningen av vedtaket fra LO-kongressen er ulike, forsøkte Kine å berolige forsamlingen om at inntektspolitisk utvalg i LO var samstemte i sin tolkning av vedtaket.

Hvorvidt deres tolkning er forankret i resten av organisasjonen er totalt uvisst – fordi arbeidet foregår bak lukkede dører og resten av organisasjonen involveres ikke i arbeidet.

Jeg må innrømme at jeg ikke er beroliget.

Min bekymring, som jeg får bekreftet av uttalelser i FriFagbevegelse fra sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad og pensjonsekspert i Fagforbundet Steinar Fuglevaag, er at ny AFP vil basere seg på en opptjeningsordning.

En modell som vil være en katastrofe for de mange som er helt avhengige av AFP for i det hele tatt å få lov til å gå av tidlig.

Sjeføkonom om ny AFP: – LO har helt klart vedtatt en opptjeningsordning på sikt

Opptjeningsmodellen, som forslag til reformert AFP la opp til – og som Fellesforbundets landsmøte stemte ned i 2023, vil gi lavere AFP for nesten alle som får full AFP i dagens AFP-ordning.

Noen vil hevde at litt AFP, er bedre enn ingen AFP så lenge flere får den. Problemet er bare at lavere AFP-utbetaling vil hindre flere i å få lov til å gå av med pensjon fordi opptjeningen rett og slett blir for lav.

AFP var i utgangspunktet ment som en ordning for de som ikke klarte å stå i arbeid til pensjonsalder. Jeg frykter at en ny AFP vil fungere som en omvendt Robin Hood, der man tar fra de med minst – slik at de som har mest kan få mer.

Jeg er positiv til forslag som vil forbedre dagens AFP ordning. Det kan godt være en opptjeningsordning i AFP bedrifter, men det må være som en sikkerhet for de som faller ut av ordningen før oppnådd AFP-alder, slik betinget tjenestepensjon gjør i offentlig sektor.