Tonje Brenna og Elise Waagen

Arbeiderpartiets stortingsgruppe

La oss gå rett på sak. Sykefraværet koster samfunnet dyrt.

Hvis vi klarer å redusere det samlede sykefraværet med bare ett prosentpoeng, sparer vi rundt 15 milliarder kroner på ett år. Det er penger som kan brukes på flere ansatte i barnehagene, gode helsetjenester i hele landet og en god eldreomsorg.

Debatten om sykefravær i Norge går ofte i én av to skyttergraver. Enten vil man ikke gjøre noen ting, eller så foreslås det kutt i sykelønna. Begge deler er feil.

For Arbeiderpartiet er utgangspunktet enkelt: Er du syk, så er du syk.

Mulig å kutte sykefraværet uten å kutte i sykelønna

Høyre og venstre åpner for å kutte i sykelønnsordningen, det er uaktuelt for Ap. Ingen skal straffes økonomisk for å være syk.

Vi skal gjøre det vi kan for at folk som blir syke, kommer raskt og trygt tilbake i jobb. Da trengs god oppfølging fra Nav og arbeidsgiver, men også helsetjenester som er tilgjengelige når du trenger de, uansett hvor i landet du bor.

Skal vi få ned sykefraværet, må vi tenke helhetlig: Folk må få hjelp tidligere, ventetidene må ned og fastlegene må ha tid til å følge opp pasientene sine.

Derfor lanserte Arbeiderpartiet ventetidsløftet i mai 2024. Det har gitt resultater: Ventetidene har gått ned, selv om vi fortsatt ikke er i mål. Samtidig har vi tatt tak i fastlegekrisen vi overtok etter Høyre og Frp.

Nå har flere fått fastlege, og utviklingen går riktig vei. Raskere helsehjelp og en sterkere fastlegeordning er viktig i seg selv, men også avgjørende for å få flere raskere tilbake i arbeid.

Tallene viser nemlig at det er mulig å redusere sykefraværet uten å gå løs på folks trygghet slik Høyre sikler etter. Etter et uvanlig høyt nivå i 2024 har sykefraværet gått ned gjennom 2025, og ligger nå på det laveste nivået på tre år.

I første kvartal 2026 er sykefraværet stabilt rundt 6,5 prosent. Det er fortsatt for høyt, men utviklingen har gått i riktig retning over tid.

Bruk hele verktøykassa

Hvordan vil Arbeiderpartiet redusere sykefraværet ytterligere? Det er mulig å ta to tanker i hodet på en gang, både sikre trygghet ved sykdom og få ned sykefraværet. Det er ingen motsetning.

Et av de viktigste grepene er bedre og riktigere bruk av gradert sykmelding. Det betyr ikke at noen skal jobbe når de er for syke til å jobbe. Men mange sykdommer og belastninger betyr ikke nødvendigvis at det beste er å bli helt borte fra arbeidsplassen over lang tid.

For mange kan det være positivt å jobbe litt med en tilrettelagt arbeidshverdag,ha kontakt med gode kolleger og bidra med andre oppgaver eller lavere tempo, i en periode.

Arbeid gir fellesskap, struktur og mestring. For mange er det å bevare kontakten med jobben en del av veien tilbake til god helse. Det gjelder ikke bare folk med kontorjobb og hjemmekontor. Også i praktiske yrker finnes det ofte alternative oppgaver eller løsninger, når arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider godt.

Fastlegen, sammen med arbeidstaker og arbeidsgiver har en viktig rolle for å få sykefraværet ned. Derfor vil vi at fastlegen skal ha tid, tillit og faglig støtte i vurderinger av sykemeldinger,

Det handler om kvinnehelse

Skal vi få sykefraværet ned, må vi også snakke ærlig om hvem det gjelder. Kvinner har over tid hatt høyere sykefravær enn menn.

Det er ikke fordi kvinner er sykere enn menn, men fordi mange kvinner jobber i yrker med høye belastninger, lite forutsigbar arbeidstid og lav grad av kontroll over egen arbeidshverdag.

Når disse faktorene får virke over tid, blir resultatet høyere fravær. Da hjelper det lite å stille spørsmål ved den enkeltes helse. i må se på arbeidslivet vi har bygget rundt dem.

Derfor er det å investere mer i bedre kvinnehelse også en del av løsningen på sykefraværet. Vi må investere mer i arbeidsforholdene i kvinnedominerte yrker: bedre bemanning, mer forutsigbar arbeidstid og større faglig handlingsrom.

Når vi vet at kvinners arbeidsrelaterte sykefravær koster samfunnet titalls milliarder hvert år, er dette ikke bare god likestillingspolitikk, det er smart sykefraværsarbeid. Og det trenger vi mer av.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsplassen er ofte der sykefraværet skapes og der det kan løses.

Mye sykefravær skyldes ikke akutt sykdom, men belastninger over tid som høyt arbeidspress, dårlig ledelse eller manglende forutsigbarhet.

Skal vi lykkes, må vi ta dette på alvor.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke «mykt», det er helt avgjørende for lavt sykefravær. Det psykososiale arbeidsmiljøet ble lovfestet like viktig som det fysiske fra 1. januar.

Kampen for å få ned sykefraværet står ikke mellom trygghet eller kutt i sykelønna.

Arbeiderpartiet skal redusere sykefraværet, sammen med partene i arbeidslivet. Og vi skal aldri gjøre det ved å skyve regningen over på de som er syke. 

Morgan Alangeh

Denne uken vil skattekommisjonen levere sitt forslag til en helhetlig skattereform i Norge. Det kan bli den største skattereformen på 20 år.

Det vil trolig foreslås å kutte både formuesskatten og inntektsskatten, selv om de faglige vurderingene er tydelig på at inntektsskatten er viktigst å kutte.

Dersom en eneste krone går til å kutte formuesskatten i stedet for inntektsskatten, burde det derfor være tungtveiende politiske eller verdimessige grunner til det. Det er tvilsomt om det er tilfellet.

La oss starte med å si hva en skattekommisjon er, og hva den ikke er.

Skattekommisjonen er et politisk utvalg for politisk hestehandel. Det viktigste for kommisjonen er politisk enighet, ikke faglig forankring. Skattekommisjonen er altså ikke et faglig ekspertutvalg. Et slik ekspertutvalg hadde vi i 2022.

Dette utvalget, kjent som Torvik-utvalget, ga oss råd om hva vi burde gjøre med skattesystemet vårt. Skattekommisjonen kommer derimot til å si hva politikerne tenker å gjøre likevel.

Så hva var de faglige rådene? At vi burde kutte inntektsskatten. Formuesskatten kan veksles inn mot arveavgift, men kutt i den burde ikke komme på bekostning inntektsskatten som vanlige folk betaler på lønna si.

Noen av utvalgsmedlemmene har i ettertid advart mot å nettopp det. Professor Jarle Møen ved NHH var medlem av Torvik-utvalget fra 2022, og oppsummerte sin frykt for hva som kunne skje i skattekommisjonen i 2026 slik:

«I Torvik-utvalget bruke vi alt vi hadde av virkemidler, og da klarte vi å skrape sammen 40 milliarder til å redusere inntektsbeskatningen. Om vi for eksempel bruker 35 milliarder på å fjerne formuesskatten, så blir det ikke mye igjen til inntektsskatt».

Skal vi tro skatteekspertene er altså hver krone som kunne gått til å kutte formuesskatten, bedre brukt på å kutte inntektsskatten.

Dersom vi likevel ønsker å gjøre noe annet, burde det være enten en tung verdivurdering eller en politisk strategi bak det valget.

For Høyre, som har en representant i skattekommisjonen, er saken rett fram: de er for kutt i formuesskatten, uansett om fagpersoner sier at kutt i skatten til vanlige folk er bedre eller ikke.

For de rødgrønne partiene er saken ikke like enkel. Flere av dem er åpne for å endre formuesskatten, blant annet ved å øke bunnfradraget og hjelpe gründere ved å flytte skattebyrden over til de med aller høyest formue.

Men ingen av dem er for å gi netto skattelette til de med høyest formue på bekostning av vanlige folk. Dersom de rødgrønne partiene skal støtte et slikt forslag, må det i tilfellet være for å gi Høyre en seier i skattekommisjonen og få til et bredt forlik med både venstre- og høyresiden på Stortinget.

Det er tvilsomt om et skatteforlik er verdt prisen dersom Høyre får gjennomslag for å gi mindre skatteletter til vanlige folk til fordel for å kutte i formuesskatten.

Høyresiden i Norge er gode på skattepolitisk strategi. Når de sitter med makten, kutter de skattene, og med dem finansieringen til offentlige tjenester som skole og helsevesen. I veien tilbake til makten lover ofte venstresiden å styre uten å øke skattene.

Slik skapes en nedadgående trapp hvor skattene senkes steg for steg. I bunn av trappen finner vi en underfinansiert velferdsstat hvor sykehus og kommuner ikke lenger har nok penger til å levere gode tjenester.

Å tro at et skatteforlik som kutter formuesskatten vil være noe annet enn et steg ned denne trappen, er mer enn naivt. Selve verdien av et skatteforlik på tvers av blokkene er at det skal holde også om flertallet på Stortinget snur og høyresiden får styre. Det vet vi at det ikke vil gjøre.

Begge de største partiene på høyresiden sier helt åpent at de på sikt vil fjerne hele formuesskatten.

Frp gadd ikke engang å sitte i skattekommisjonen. NHO-leder Ole Erik Almlid kommenterte lekkasjene om at skattekommisjonen trolig vil gi store kutt i formuesskatten med å understreke at NHO «er opptatt av at hele formuesskatten må bort i sin helhet».

Dette er selvfølgelig helt legitimt. Høyresiden må få føre sin egen politikk. Men det burde rødgrønn side også gjøre.

Vi vet ennå ikke hva skattekommisjonen kommer til å foreslå. Men det som er sikkert er at dersom skattene skal settes ned, burde dette komme vanlige folk til gode.

Og de rødgrønne partiene burde ikke la Høyre stå i veien for dette.