Ina Libak

Forbundsledelsen i FO, fagforeninga for sosialarbeidere

«Alle» jeg kjenner er for forebygging. Aldri har jeg sittet i møte med en politiker som har uttalt at de mener at forebygging ikke er verdt å satse på. Likevel kuttes det i forebygging i hele Norge.

FO, fagforeningen for sosialarbeidere organiserer mange som jobber med å forebygge sosiale problemer før de oppstår.

Vi jobber faglig og systematisk med å hindre at problemer vokser seg større. Vi er der og får hjulpet en ungdom før skolefraværet blir altfor stort.

Vi får støttet en familie før de økonomiske problemene tårner seg opp. Vi lar noen finne veien til en ungdomsklubb heller enn til et kriminelt nettverk.

Når «alle» er for forebygging er jeg usikker på om vi mener forebygging er det samme.

Det er mange som vil vise handlekraft med ungdom som begår kriminelle handlinger, men er det egentlig forebygging å følge opp ungdom som allerede er langt inni et kriminelt miljø?

Den brede og tidlige forebygginga er helt avgjørende for å unngå at ungdom begår kriminalitet i utgangspunktet.

Den brede forebygginga gjennom skolemiljø, utekontakt, helsestasjon og ungdomsklubber, er der vi møter alle, kan bygge relasjoner og fange opp dem som trenger ekstra oppfølging. Den er en forutsetning for hjelp til enkeltpersoner som sliter.

Når det nå kuttes i den brede forebygginga gjør vi det vanskeligere å hjelpe når problemene først har oppstått, og vi får flere problemer å løse.

Det kan se ut som en utgift å ansette sosialarbeidere i forebyggende arbeid. Men egentlig er det en langsiktig investering.

Når forebygging fungerer, kan du se all lidelse og problemer enkeltmennesker spares for, fordi vi er inne tidlig nok.

Samtidig kan du se utgifter i fremtidige budsjetter som strykes, fordi man likevel ikke trengte å reparere. Forebygging lønner seg, både økonomisk, for samfunnet og for enkeltpersoner.

Det forebyggende arbeidet er lett å kutte i når det er stramme budsjetter i politikken, men det kan koste oss dyrt på lengre sikt.

Jeg ønsker meg politikere som ikke bare er for forebygging, men som viser det. Ikke bare med å stanse kuttene i forebyggende arbeid, men med store ambisjoner for å styrke det.

Med mange lag av kriser, vil vi trenge en velferdsstat som bygger fellesskap og forebygger sosiale problemer før de oppstår. 

Se oss før vi er borte, og kjemp for at vi skal være der. For samfunnet vil merke det om vi forsvinner.

Are Tomasgard

Siden 19. april har Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant vært i streik. Bakgrunnen er at NHO Reiseliv nekter å godta arbeidstakernes krav om rettferdig lønnsøkning og kravet om forskuttering av syke-, foreldre- og omsorgspenger.

Fellesforbundet har full støtte i LO, og over én million LO-medlemmer i ryggen. Men det står mer på spill i denne streiken enn mange kanskje tenker over. De som serverer maten din må også ha råd til mat. 

Rundt 200.000 norske husstander har så trang økonomi at de ikke kan dekke vanlige levekostnader fra dag til dag, ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fra mars 2026.

De som sliter mest, har slitt lenge. Og mange av dem jobber innenfor hotell- og restaurantnæringen. 

De jobber på hoteller de ikke har råd til å bo én natt på.

Arbeidstakere som tas ut i streik, får utbetalt 6 653,- kroner ukentlig i streikebidrag fra Fellesforbundet. Flere av de som nå streiker forteller at de får mer utbetalt som streikende enn de gjør til vanlig, når de utfører sin vanlige jobb i hotell- og restaurantbransjen. 

Uten en rettferdig lønnsøkning, sier det seg selv at dyrtid og økende priser rammer disse arbeidstakerne ekstra hardt.

Mange forsørger også flere enn seg selv. Men her er det hverken restaurantbesøk, familieutflukter eller ferieturer å kutte i, om ikke lønnsøkningen tar av for noe av prisveksten. 

De fleste arbeidsgivere forskutterer allerede utbetalinger fra Nav for sine ansatte, ved sykemeldinger, foreldrepermisjoner eller behov for pleiepenger. Det er et viktig sikkerhetsnett for alle arbeidstakere med faste, løpende utgifter.

Blir du syk, slipper du å bekymre deg for om du får betalt strømregningen påfølgende måned.

Her er også statistikken klar: Arbeidsgivere som forskuddsutbetaler pengene du har krav på fra Nav, er forbløffende mye raskere på å sende Nav nødvendig dokumentasjon, så de får pengene sine tilbake raskt. 

Men sånn er det ikke for alle.

Hotell- og restaurantansatte lever på noen av Norges laveste lønninger. Og blir de syke, må de i dag vente flere måneder på pengene de har krav på fra det offentlige. Ofte som følge av at arbeidsgiverne bruker lang tid på å sende inn nødvendig dokumentasjon til Nav. 

Regjeringen og det offentlige har et åpenbart ansvar for å effektivisere saksbehandlingen. Men skal de lykkes, er de avhengige av at arbeidsgiverne gjør sin del av jobben raskere.

Til syvende og sist handler denne streiken om noe så enkelt: Arbeidstakerne betaler i dag prisen for et system de ikke har mulighet til å påvirke, i motsetning til arbeidsgiverne.

Det er urettferdig og den menneskelige kostnaden for disse arbeidstakerne, er enorm. 

Derfor håper jeg du som allerede har disse godene, vet hvor heldig du er. Og at du unner de som serverer deg kald øl i vårsola den samme tryggheten.

Du viser enkelt din støtte ved å velge serveringssteder som ikke er tatt ut i streik.

Min oppfordring til deg: Neste gang du går forbi de streikende, gi dem et smil.