Helle Lyng Svendsen

Til tross for at det jobbes på flere strekninger hver eneste sommer, kan det virke som alt arbeidet bare gjør vondt verre.

Det inntrykket ble nesten bekreftet i forrige uke da Romeriksporten åpnet igjen etter omfattende vedlikeholdsarbeid. Togkaoset startet synkronisert. Det er helt forutsigbart, men hårreisende at togkundene ikke har noe annet valg enn å akseptere det. 

Alt det vedvarende kaoset, hele tiden, fra sommer til høst, fra vinter til vår, har fått meg til å lure på om Norge noensinne kommer til å ha et velfungerende og effektivt togsystem?

Ferske tall viser at av 290.000 avganger har over 40.000 blitt avlyst. Huff. Vi er ikke engang kommet til september.

Rundt halvparten av innstillingene var planlagte. Utenforliggende forhold, togselskapene, akutte feil i infrastrukturen og innstillinger på deler av strekningen står for resten.

Kun i år har det vært 1409 hendelser med signal- og sikringsanlegget som har ført til at minst ett tog har blitt forsinket eller innstilt hittil i år. 261 av disse hendelsene har påvirket ti tog eller mer.

En mager trøst er at vi vet at både Bane NOR og Vy er klare over utfordringene på jernbanen. Vy har denne sommeren kastet penger etter et reklamebyrå for å kommunisere at Vy forstår at forsinkelser er frustrerende, men at de gjør sitt beste.

Det var sikkert et helhjertet forsøk på å bygge bro til landets kunder, men det er egentlig bare frekt at de bruker pengene våre på reklame. Hver eneste krone de får, bør brukes på å fikse problemene de har.

Og så var det Bane NOR, da. I fjor da det ble mange avisoppslag av utallige signalfeil og folk som besvimte på varme tog, tok selskapet et kreativt grep for å pynte på inntrykket kundene kunne ha fått av selskapet.

VG kunne i oktober 2025 avsløre at Bane NOR hadde sluttet å dele trafikkmeldinger på sidene sine for å redusere mediestøy. De ville redusere bruken av negativt ladede ord som signalfeil og strømproblemer.

Bane NOR mener selv situasjonen ikke er så ille, og at selskapet ikke henger så langt bak de som er best i resten av klassen i Europa. De kan til og med underbygge påstanden med statistikk fra andre togselskaper i andre land.

Problemet er bare at virkeligheten de presenterer er langt fra virkeligheten togpendlere i rushtiden lever i. Hvis du tar tog så ofte som landets pendlere gjør, erfarer man problemene selv.

Den hverdagsfrustrasjonen, som er blitt altfor vanlig, kan ikke pyntes på med fancye tabeller eller statistikk.

Togpassasjerene trenger ikke lese avisene for å få det med seg. Det er de – ikke mediene – som «er der når det skjer». Sånn sett var dette forsøket å kaste bort dyrebare krefter de kunne ha brukt på å jobbe fram nye løsninger.

Forsøket endte jo også svært dårlig med en rekke nye oppslag om Bane NORs fokus på å forhindre oppslag. Der er mediene heldigvis gode.

Og det medietrykket bidrar med, er å sikre at politikerne på Løvebakken, med pendlerboliger i Oslo sentrum, får med seg hva som skjer på togstrekningene og blir presset av journalister på løsninger. Dette medietrykket har fungert denne uken.

Samferdselsministeren har kvekket til. Onsdag kalte han inn til hastemøter med kollektivselskaper for hvordan kollektivsektoren og regjeringen sammen kan gi folk i hele landet en bedre reisehverdag. 

Det er fint at Nygård viser at han er litt interessert i togtematikken. Å sikre at norske arbeidsfolk har et velfungerende togsystem bør stå øverst på listen over innenrikspolitikk for Arbeiderpartiet. Det påvirker så mange folk, også trolig mange Ap-velgere. 

Nygård skal ha for å ha igangsatt et svært viktig prosjekt: vrakingen av Flytoget. Flytoget stjeler altfor mye kapasitet og blir ikke brukt av mange nok. I rushtiden på morgen og kveld kjører toget nesten tomt forbi, mens togpassasjerene skviser seg sammen på Vy-toget.

Flytoget er et tog for hvite menn i dress med reiseregninger som betales av arbeidsgiver. Det blir det slutt på. Når Flytoget tar sin siste tur, bør champagnen poppes på perronger fra Gardermoen til Drammen. 

Nygårds utfordring er at det skjer for sent. Politikerne på Løvebakken lykkes ikke i fjor høst med å åpne Flytogets dører for vanlige folk allerede denne høsten. De åpnes ikke før desember 2027.

Imens må pendlerne på denne strekningen fortsette å ha en uforutsigbar reisehverdag og aldri vite helt sikker når toget kommer, når det er framme og om man står klemt opptil naboens edle deler. Avviklingen av Flytoget vil heller ikke løse alle problemer på denne strekningen eller de andre. 

På et tidspunkt må vi stille oss spørsmålet: Hvor lenge kan en samferdselsminister fra Ap bli sittende mens dette togkaoset pågår?

Det er lenge siden en minister har måttet gå i Støre-regjeringen. Kanskje det ikke bør bli for lenge til neste må sitte igjen på perrongen.

Tore Strandskog

Norge trenger mer kraft. Det er det bred enighet om.

Men kraftdebatten overser den raskeste, ofte billigste og mest konfliktfrie løsningen: energieffektivisering og smartere energibruk i bygg.

Ferske tall fra NVE viser at kraftbalansen ventes å svekkes fra rundt 15 TWh i dag til 4 TWh i 2030, fordi forbruket vokser langt raskere enn produksjonen. Vi blir dårligere rustet for tørre og kalde år.

Samtidig konstaterer NVE at Norge ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. De venter bare 1,3 TWh. Heller ikke målet om 8 TWh solkraft nås: NVE anslår 1,7 TWh i 2030.

Forklaringen deres er lavere lønnsomhet og færre insentiver. Det er altså ikke teknologien eller viljen det står på. Det er virkemidlene.

Mens ny kraftproduksjon og nettutbygging gjerne tar mange år å realisere, kan varmepumper, smart strømstyring, batterier, energisparing i bygg og lokale solcelleanlegg komme på plass i løpet av uker og måneder.

Kraften vi sparer i byggene, er like verdifull som den vi bygger ut.

NHO Elektro har lenge pekt på at energipolitikken må handle om mer enn å produsere mer strøm. Vi må også bruke energien smartere. Da må politikken belønne investeringer i energisparing, fleksibilitet og lokal kraftproduksjon i bygg.

NVE har nå dokumentert at begge energimålene for 2030 ryker med dagens virkemidler. Regjeringen og Stortinget må svare med gode grep og finansiering i statsbudsjettet. Men også lokalpolitikerne har et ansvar.

La dette bli en viktig sak inn mot kommunevalget i 2027: Lag en energispareplan for kommunen, med konkrete mål og tiltak for egne bygg, næringsliv og innbyggere.

Kommunene kan lede an gjennom innkjøpene sine og samtidig styrke beredskapen.

Skoler, sykehjem, idrettshaller og rådhus med solceller, batterier og smart styring kan holde driften i gang også når strømmen faller ut.

Energisparing er ikke bare god økonomi. Det er også trygghet i en mer usikker tid.