Frode Engen

I helgen ble en entreprenør som var på jobb funnet omkommet etter kvikkleireskredet i Levanger. En lokfører mistet tidligere i år livet da et passasjertog ble truffet av et steinras mellom Bjerka og Mo i Rana.

LOs medlemmer sikrer viktige funksjoner og infrastruktur i samfunnet vårt. Nå melder de om farligere arbeidsforhold, mer overtidsarbeid, og tapt inntekt på grunn av mer og hyppigere ekstremvær. Det er uholdbart.

Mer ekstremvær er en velkjent konsekvens av klimaendringene. Mer intens nedbør fører blant annet med seg økt risiko for flom, skred og overvann. Økte nedbørsmengder øker også risikoen for kvikkleireskred. Overvannsystemene og stikkrennene våre er ikke er dimensjonert for ekstremvær.

Elvene og vassdragene våre er ikke fulgt opp med flomsikring og mudring, hvilket gjør dem dårlig i stand til å håndtere de store vannmengdene som nå kommer, oftere og oftere.

Ekstremværet koster samfunnet dyrt. Norske forsikringsselskaper melder om at skadene knyttet til kraftig nedbør, øker. Det samme gjør våre tillitsvalgte, som er tett på arbeidstakere på en rekke samfunnskritiske arbeidsplasser rundt om i landet.

Aktuelt: Fem omkom i jernbaneulykker i 2024

Ekstremvær påvirker egen arbeidsplass

Og det er arbeidsfolka som håndterer økningen i ekstremværhendelser.

De som gjør den tunge jobben med å slukke skogbranner, bistå lokalbefolkningen ved flom- og skredhendelser eller som leverer matforsyninger, helsetjenester, hjemmehjelp og krisepsykologi til rammede. Uten arbeidsfolka kollapser samfunnet når krisene oppstår.

I en undersøkelse blant over 1000 tillitsvalgte i LOs forbund, fortalte en tredjedel at ekstremvær hadde påvirket deres egen arbeidsplass i løpet av de siste to årene. En fjerdedel rapporterte om at ekstremværet hadde påvirket helsen og sikkerheten til de ansatte på egen arbeidsplass i svært høy, eller ganske høy grad.

Dette er alarmerende, og vitner om at arbeidstakernes rettigheter på sikres bedre.

Hva kan vi gjøre i Norge?

I oktober i fjor sporet et tog av mellom Bjerka og Mo i Rana, etter å ha blitt truffet av steinras. Lokføreren omkom, flere ble skadet, og både E6 og Nordlandsbanen måtte stengte i flere dager.

Fellesnevneren for disse tragediene er kjent; sårbare grunn- og fjellforhold, kombinert med arbeid på, eller langs, kritisk infrastruktur.

Skal vi sikre et trygt og rettferdig arbeidsliv på sikt, må vi kutte klimagassutslippene våre. Gjør vi ikke det, er faren stor for at vi vil se flere alvorlige hendelser i årene framover.

Rettferdig grønn omstilling krever betydelig klimafinansiering. Norge må investere i klimatilpasning av kritisk infrastruktur som vann og avløp, samt rassikring langs veinett og togbane. Dette er kostbare tiltak, men kostnaden ved å la være vil være langt høyere.

Men et minst like viktig aspekt ved rettferdig grønn omstilling handler om å klimatilpasse norske arbeidsplasser. Derfor mener LO tiden er overmoden for å sikre at det gjennomføres lokale risikovurderinger på de enkelte arbeidsplassene, i samråd med tillitsvalgte og verneombud.

Hvordan tilpasses arbeidstid, oppgaver og bemanning ved oransje og røde farevarsler, for å sikre at helse og sikkerhet ivaretas?

Dersom det oppstår ekstremværsituasjoner som fører til at forsvarlig HMS ikke er mulig, må arbeidet midlertidig stanses. Og det uten at det får konsekvenser for lønna til den enkelte arbeidstaker. Det samme må gjelde sikring mot tapt arbeidsinntekt grunnet dokumenterte ekstremværhendelser som gjør at arbeidstakere ikke kan komme seg trygt på jobb.

Klimaendringene er en alvorlig trussel for samfunnet vårt, som krever at det gjøres flere grep. Men vi kan ikke akseptere at det er den enkelte arbeidstaker som må betale prisen, hverken i form av utrygge arbeidsforhold eller tapt arbeidsinntekt.

Anita Hegg

Konsekvensene av ikke å gjøre noe, eller vite noe om asbest, kan være dramatiske. Asbest er nemlig livsfarlig fordi det kan føre til kreftsykdom.

Ifølge Asbestforum forårsaker kontakt med dette mineralet 250 dødsfall årlig, 40 år etter totalforbudet mot asbest ble innført i Norge. Kreftforeningen på sin side anslår tallet på døde pr. år som følge av asbest til 150. Uansett er dødstallene høye, når vi vet at dette er noe som kan forebygges.

Å håndtere asbest er heller ikke noe en kan ta lett på. I Norge kreves det autorisasjon fra myndighetene før en bedrift får lov til å rive asbestholdige materialer. Du må altså ha papirene i orden. Alt må gjøres for å eliminere helserisikoen for snekkere, rørleggere, elektrikere, og andre som jobber på en utsatt byggeplass.

Vi har mange eldre bygg i dette landet, som blir restaurerte og renoverte hvert år. Ikke alle som tar på seg slike rivnings- og renoveringsoppdrag er kjent med at asbest var et vanlig materiale å bruke i ulike deler av bygg helt fram til 1985, da det ble totalforbud mot bruk.

Vi er svært opptatt av at de som jobber og leder arbeid i bygg- og anleggsbransjen skal få nok kunnskap og dermed gjøre de rette vurderinger og handlinger når det gjelder asbest.

Asbest er et stort problem også i dag. Det er svært kreftfremkallende og kan forårsake sykdom og død selv flere ti-år etter at en er eksponert for det.

Asbest er et mineral som ligger i mange av elementene som et eldre hus består av; materialer vi borer i, skjærer i, sliper i, knuser, eller håndterer på andre måter, og som gir svært helsefarlig støv.

Dette er et så viktig område å jobbe forebyggende med at partene i arbeidslivet; NHO byggenæringen, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fellesforbundet og staten ved Arbeidstilsynet har satt asbest høyt på dagsorden i arbeidet med det nye IA Bransjeprogrammet.

Gjennom programmet kan bedrifter som jobber på områder der asbest utgjør en fare, søke om midler til både kunnskapsløft og utstyr. Alt for å eliminere faren for sykdom på kort eller lenger sikt.

Det er et arbeidsgiveransvar å gi opplæring til de ansatte. Dette er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Vi har grunn til å tro at kunnskap blant arbeidstakere i bedriftene ikke er god nok på dette området, samtidig som renovasjon av eldre bygg øker som følge av miljøhensyn og at nordmenn liker å pusse opp.

NHO Byggenæringen mener det er viktig at IA-programmet setter søkelys nettopp på asbestfaren, ikke minst fordi unge arbeidere på byggeplasser ikke får tilstrekkelig kunnskap gjennom utdanningen sin til fagarbeider. Undervisningsinstitusjoner sluttet nemlig å undervise om asbest da forbudet kom i 1985.

IA Bransjeprogrammet vil derfor nå ta et aktivt initiativ for å lage løsninger som kan hjelpe byggenæringen med de utfordringene asbestproblematikken representerer. Og, dette må bli en del av pensum for elever innen de yrkesfag som kan komme i kontakt med asbest i arbeidet sitt.

For i «gamle dager», altså før 1985, var det vanlig å bruke asbest både i takplater, takpapp, gulvbelegg, pakninger og mye annet byggemateriale; også materiale som en gjerne tenker er asbestfri.

Med en stadig økende aktivitet på opprustning og restaurering av eldre bygg, er det derfor viktig å gjøre kvalifiserte undersøkelser før en tar på seg et oppdrag, og før en setter pris på oppdraget. Det kan bli dyrt for en bedrift å sette en pris som viser seg å være langt under det det koster når en oppdager at det må tas hensyn til asbest.

For å kunne ta på seg oppdrag med å fjerne asbest, så må man nemlig ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Og virksomheten må da kunne:

· dokumentere at arbeidstaker har gjennomført obligatorisk opplæring

· stå i registeret over virksomheter som har tillatelse til å arbeide med asbest

· sørge for helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere

Tilsyn og kontroll skjer jevnlig. Arbeidstilsynet sjekker at firmaer som river asbest faktisk er autorisert og følger lover og regler.

Innlegget var først publisert på bygg.no