Seher Aydar

På kort tid har det fått politikere til å snu opp ned på norsk alkoholpolitikk. Nå vil til og med regjeringa endre loven for å tillate skjenking hele natta.

De lytter bare ikke til dem som faktisk skal stå i dette: de som serverer ølet, og de som må holde orden i gatene, de som må bære belastninga.

Alkoholpolitikk handler om mer enn fest. Det handler om arbeidsforholdene i utelivet og om hvilket samfunn vi vil ha. Skal vi virkelig ha skjenking til klokka seks om morgenen – både inne og ute – gjennom store deler av sommeren?

Fellesforbundet, som organiserer ansatte i bransjen, sier tydelig nei. Det er det gode grunner til.

Et unntak fra vanlige skjenketider gjennom halve sommeren vil øke presset på ansatte som allerede jobber lange vakter i høyt tempo, ofte uten mulighet til å si nei til flere timer. Mer nattarbeid vil ramme dem hardt.

Arbeidstilsynet avdekka lovbrudd hos sju av ti serverings- og overnattingssteder i 2022–2023. Hele 40 prosent brøt reglene for overtidsbetaling.

Når de ansattes eget forbund sier stopp, burde det veie tungt.

At Frp ikke lytter til fagbevegelsen, er ingen nyhet. Men at Ap overser LO og de ansatte i denne saken, er mer skuffende.

Kommentar: Et komplett idiotisk forslag fra Ap

Rødt står sammen med de ansatte. Vi sier nei til døgnåpen skjenking halve sommeren. Et så omfattende unntak vil gi negative konsekvenser for ansatte, for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

Det betyr større belastning på politi, helsevesen og transport – og mer nattestøy i boligområder med mange utesteder, natt etter natt i årets varmeste periode.

Vi vil ha trygge og ryddige arbeidsforhold i serveringsbransjen. Vi vil ha en alkoholpolitikk som tar hensyn til ansatte, og til barn og unge som lever med foreldre som drikker for mye.

Disse barna er mer utsatt for vold, mishandling og andre traumatiske belastninger. Og vi vet at store internasjonale mesterskap også sammenfaller med økt vold mot kvinner.

Vi håper partiene som nå vil åpne for døgnåpen skjenking lytter til dem som faktisk jobber i bransjen, og dropper forslaget.

Signert en rekke ledere av studentorganisasjoner

Dette skjer til tross for at norsk høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis.

Vi stiller derfor spørsmål ved hvorfor en slik avgift kommer på toppen av studiegjelden mange allerede har pådratt seg.

Man kan heller ikke utøve yrket før autorisasjonen er på plass. Det betyr at man ikke kan arbeide som eksempelvis sykepleier etter endt utdanning.

Tittelen er beskyttet og krever autorisasjon, og oppgaver som medikamenthåndtering kan ikke utføres uten denne, til tross for bestått bachelorgrad.

Autorisasjonsavgiften ligger i dag på mellom 750 og over 1000 kroner. Dette er ikke bare et prinsipielt problem, men også et helt konkret økonomisk hinder.

Nyutdannede kan risikere å ikke ha råd til å betale avgiften før første arbeidshelg etter fullført utdanning. Konsekvensen er at de ikke får lønn som sykepleiere, men som ufaglært - til tross for at de faktisk er ferdig utdannet.

Vi savner også åpenhet rundt hva disse midlene faktisk går til.

Det er forståelig at det finnes administrative kostnader knyttet til autorisasjonsordningen, men det er uklart om avgiftsnivået står i forhold til de reelle kostnadene, eller hvorfor denne finansieringen skal bæres av nyutdannede alene.

Når mange hvert år betaler avgiften, dreier det seg om betydelige summer som tas direkte fra personer med allerede høy studiegjeld.

Fra et juridisk perspektiv reiser autorisasjonsavgiften spørsmål om forholdsmessighet og rimelighet i møte mellom borger og forvaltning.

Når betaling av en avgift i praksis er et vilkår for å kunne bruke yrkestittelen sin og motta korrekt lønn, bør det vurderes om tiltaket er nødvendig, saklig begrunnet og proporsjonalt.

At nyutdannede hindres i å arbeide fullt ut i yrket sitt fordi de mangler økonomisk mulighet til å betale, får svært konkrete konsekvenser for den enkelte.

Det skaper et unødvendig byråkratisk hinder i overgangen fra student til arbeidstaker, og rammer særlig dem med svak økonomi etter endt studieløp. En slik ordning harmonerer dårlig med målet om rask overgang til arbeid i viktige velferdsyrker.

Vi oppfordrer derfor stortingsrepresentanter til å løfte denne problemstillingen.

Ordninger som forsinker eller økonomisk vanskeliggjør overgangen til arbeidslivet bør vurderes kritisk, særlig i profesjoner som er avgjørende for velferdsstaten og i stor grad arbeider i offentlig sektor.

Autorisasjonsavgiften er en urettferdig ordning som kun rammer enkelte ferdigutdannede studenter, ikke fordi de har valgt en dyrere utdanning, men fordi de tilfeldigvis er underlagt en autorisasjonsordning.

Vi mener at denne avgiften bør fjernes. Høyere utdanning skal være lik og gratis for alle, helt frem til man har retten til å arbeide som det man faktisk har utdannet seg til.

Underskrevet av:

Sigve Næss Røtvold, leder Norsk Studentorganisasjon

Runa Kristine Fiske, studentrådgiver LO Student

Oda Gravdal Ulriksen, leder FO-Studentene

Martine Bratberg Sand, leder Unio Studentene

Henriette Karlsen Brenna, leder Norsk Sykepleierforbund Student

Oda Christine Sverre, leder Juristforbundet Student