Ove Guttormsen

Snart skal alle 10.-klassinger i landet velge utdanning. Det er et stort valg – og for mange ungdommer er det første gangen de virkelig må stake ut kursen for fremtiden.

Min oppfordring til dere foreldre er enkel: Framsnakk yrkesfag. Støtt ungdommen hvis hen ønsker å utdanne seg som elektriker.

Jeg skriver ikke dette som en nøytral part. Jeg jobber for elektronæringen og ser hver dag hvor stort behov bedriftene har for flinke fagfolk.

NHOs kompetansebarometer viser at 68 prosent av bedriftene etterspør fagkompetanse, og elektro er blant de mest kritiske fagene.

Det betyr at hvis ungdommen din står på gjennom to år på elektrofag, er hen på god vei til å bli en meget attraktiv arbeidstaker.

Når de etter to år på videregående skal fortsette utdanningen som lærling i en bedrift, vil 86 prosent få en lærlingeplass innen elektrofag.

Jeg har tidligere sagt at lærlingene er våre superhelter – og det er ikke en overdrivelse. Tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene er klare: De er helt avhengige av lærlingene sine for å få hjulene til å gå rundt.

Og tallene viser at så å si alle som vil får læreplass.

Foreldrenes påvirkning er stor – bruk den klokt

Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå og fagbakgrunn trekker valgene i bestemte retninger.

Når dere snakker om videre utdanning hjemme, vær bevisst på din påvirkning og prøv å frikoble deg fra den.

Dine ambisjoner er ikke de samme som ungdommens ambisjoner.

Ungdom tar bedre valg når de får bred og nøytral informasjon – om både yrkesfag, fagskole og universitet/høgskole – og når samtalen handler om ungdommens interesser og styrker, ikke foreldrenes egen utdanning og yrkesvalg.

Valg nært foreldres fag og utdanning kan gi kraft til å gjennomføre en utdanning, men det må være elevens valg.

Istedenfor å overbevise, bruk heller din rolle til å støtte ungdommen i de valgene hen gjør.

Hvorfor elektro er fremtiden

Jobbsikkerhet og lønn: Elektrikere har svært lav arbeidsledighet og gode lønnsbetingelser. Mange tjener mer enn akademikere – og starter karrieren uten studielån.

Teknologi og bærekraft: Elektro handler om solceller, smarthus, elbillading, automatisering, beredskap og grønn energi. Det er et fagfelt i rivende utvikling – og helt avgjørende for at Norge skal nå klimamålene.

Muligheter for videre utdanning: Etter fagbrev kan man ta fagskole, ingeniørutdanning eller starte egen bedrift. Yrkesfag er ikke en blindvei – det er en motorvei med mange avkjøringer.

Din støtte betyr alt

Når barnet ditt velger elektroutdanning, velger det en trygg, spennende og samfunnskritisk karriere. Det er ikke et «nest best»-valg – det er et fremtidsvalg.

Så neste gang du hører: Jeg vil bli elektriker, svar med; fantastisk! Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Kjetil Staalesen

Økningen i velstand er åpenbar. Folk har biler, hytter og drar på ferier. Ja, bare det å ha fem ukers ferie er i seg selv en endring fra Bestefars tid.

Lenge hadde norske arbeidstakere bare tre uker betalt ferie. Den fjerde ferieuka ble skrevet inn i ferieloven i 1964. Den femte uka kom så seint som i 2002 og den står i tariffavtalen forhandlet fram av partene i arbeidslivet, ikke i ferieloven. 

Hvis du kunne hente en pensjonist fra 1950-tallet fram til i dag med en tidsmaskin, er det likevel en annen endring som kanskje ville vært den mest iøynefallende for ham, eller særlig for henne. Kvinnenes deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

Dette henger selvsagt sammen med de andre endringene. Norge er et langt rikere land enn det ellers ville vært, takket være den mye større arbeidskraftreserven man får når man slutter å ekskludere halve befolkningen på grunn av kjønn.

Men vekst i nasjonens totale velstand er jo ikke den eneste konsekvensen av kvinnenes inntog i arbeidslivet.

Faste lesere av denne spalten vil huske hvordan danske kvinner som fikk jobb på den nye fabrikken i den søvnige småbyen Kalundborg på 60-tallet, brukte friheten som fulgte med egen inntekt til å skille seg fra udugelige mannfolk og til å si opp nedverdigende hus-tjenestestillinger hos rike fruer.

Da kvinner fikk egne penger fikk de også makt. Makt over egne liv, men etter hvert også langt utover det. At kvinner jobber ble etter hvert ganske selvfølgelig i Skandinavia, men andre strukturer var tregere med å endre seg. Kvinnene var ikke velkomne i alle typer jobber og lønningene var lavere enn for menn.

Da denne spaltistens mor begynte som kontordame i Stavanger på sekstitallet var det sågar offisiell politikk i firmaet. De hadde egne lønnstabeller for kvinner. Disse hadde lavere lønninger enn mannlige kolleger på samme nivå.

Den tid er heldigvis over, men lover kan ikke umiddelbart regulere hvordan kulturen er i private hjem. Det har noen interessante konsekvenser.

I en artikkel i Weekendavisen presenteres forskning som belyser hva som skjer når menn må forholde seg til koner som tjener mer enn dem selv. Et fenomen som blir stadig vanligere i Norge og andre moderne land i takt med at kvinner blir ledere og spesialister og inntar stillinger som for bare noen tiår siden i praksis var forbeholdt menn.

Det er ganske morsom lesning. Det er en kjent klisjé for de fleste at rike menn ofte ender opp med vakre kvinner, gjerne også unge og slanke. Penger, ungdom og skjønnhet er valuta på ekteskapsmarkedet.

Nå viser forskning at dette går begge veier. I par der begge tjener likt og har ca. samme status, følger også andre variabler hverandre. Paret legger på seg like mange trivselskilo etter som årene går og barna blir store.

Men hvis hun får opprykk, lederjobb, status og høyere lønn, så tegner han medlemskap på treningssenter og går ned i vekt.

Jo mer hun bidrar til familieinntekten jo mer villig er han til å holde seg i form. Som om ikke det er morsomt nok, en annen ting skjer også. Hun øker andelen husarbeid. Muligvis for å kompensere for en slags tårnfrid-faktor og vise at hun er en god husmor (også) og klarer å håndtere begge deler.

Disse kvinnene vet nok hva de gjør. Forskning viser nemlig også at det målte stressnivået i mannfolk er lavt når konene deres bidrar med opptil 40 prosent av familieinntekten, men deretter stiger hans stressnivå radikalt, i takt med hennes lønnsøkning.

Menn er som lykkeligst når konene deres bidrar med fra null til førti prosent av familieinntekten. Øker inntekten hennes over dette nivået kommer ulykkeligheten snikende over ham, og han kompenserer kanskje med et medlemskap på Sats.

Husk: Dette er tall på gruppenivå. Det trenger ikke gjelde alle for at det skal være et fenomen.

Også andre funn er interessante. Ektepar flytter oftere til et annet sted hvis han får tilbud om ny, fin jobb; enn hvis hun får tilsvarende tilbud. En privat beslutning tatt i familien, som fører til at kvinner som gruppe tjener mindre enn de ellers ville gjort.

For samfunnet vårt er det lønnsomt at de flinkeste folka havner i jobber der de får utnyttet kunnskapen og talentene sine. Det koster oss velstand hvis folk holdes ufrivillig tilbake på grunn av andre faktorer, som kjønn eller kulturell bakgrunn.

For enkeltindividet vil det selvsagt alltid være andre hensyn som kan være viktigere. En skilsmisse er dyrt, en ulykkelig ektefelle er slitsom å ha i huset. Å anstrenge seg litt ekstra, enten det er ved å ta oppvasken eller å holde seg i form kan være en god investering.