Agnes Mathilde Granli Lægreid

Det er godt å lese oppmodinga om å jobbe for eit samfunn utan rasisme og diskriminering, også etter valkampen.

Men bildet leder Brede Edvardsen i Arbeidsmandforbundet skisserer opp, der å stogge miljøskadeleg deponipraksis i Førdefjorden og Repparfjorden er å selje seg til ytre høgre, blir for søkt.

Som Edvardsen skriv, slo Lagmannsretten for kort tid sidan fast at løyva som er gitt til deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige.

Parallelt med dette kjemper miljørørsla og samiske aktivistar mot planane om kopargruve i Nussirfjellet med sjødponi i Repparfjorden.

Aksjonsleiren på Markoppneset ved fjorden har stått sidan juni, og er med det den lengstståande aksjonsleiren i noregshistorien.

Noreg er eit av to land i verda som tillèt sjødeponi. Alle dei andre landa har forbode det, fordi deponering av gruveavfall i sjø påverkar dei marine økosystema negativt.

Forklaringa gruveselskapa som ønsker denne praksisen ofte kjem med, er at dei djupe fjordane i landet vårt er spesielt eigna for denne typen deponi.

Havforskingsinstituttet seier derimot at dei ikkje vil tilrå sjødeponi i nærleiken av gyteområde for fisk, om gruveavfallet inneheld høg konsentrasjon av tungmetall, eller er for finpartikullert.

Både Førdefjorden og Repparfjorden er nasjonale laksefjordar, og i båe deponia er det planlagt finpartikullert spreiing av tungmetall.

Alle faglege råd tilseier altså at sjødeponi er ein dårleg idé.

Natur og Ungdom er ikkje mot gruver i Noreg, eller arbeidsplassar i distrikta. Tvert imot. Vi er positive til industri som speler på lag med naturen.

Kampen for levande fjordar, fri for giftig gruveslam, er bygga på lokal motstand, kjærleik til naturen, og kjærleik til lokalsamfunna rundt fjorden.

Når vi kjempar mot sjødeponi i fjordane, kjempar vi for å ivareta dei lokale arbeidsplassane i fiske, reindrift og landbruk.

Natur og Ungdom jobbar for eit samfunn som tar vare på og bygger på det økologiske, kulturelle og menneskelege mangfaldet, heiter det i grunnsynet vårt. Mangfald gjer samfunn og natur mindre sårbar.

Naturen må få leve vidare både fordi menneska er avhengige av den, og fordi den har ein verdi i seg sjølv.

Usikkerheita og høgredreiinga i norsk og europeisk politikk skremmer oss, fordi vi ser heilt tydeleg at det går ut over både menneske og miljø. Da Tamina Nibras Juhar blei drept på jobb, i eit terrormotivert drap, rysta det oss.

Vi er ein organisasjon med ein ung og variert medlemsmasse, som veks opp i ei usikker tid. For oss er det viktigare enn nokonsinne å halde fram med å kjempe for eit meir rettferdig samfunn.

Kampen for levande fjordar, for ein natur vi kan leve av, med og i, også i framtida, er viktig for å ta vare på dei verdiane vi som fellesskap sett høgst – solidaritet, samhald og framtidstru.

Bodil Gullseth

Under både koronapandemien og lærerstreiken ble sårbare barn brukt som moralsk brekkstang for å avslutte tiltak som rammet skolen.

Politikerne snakket varmt om ansvar, omsorg og nødvendigheten av å beskytte dem som trenger det mest.

Når vi nå ser på forslaget til statsbudsjett for 2026, er det påfallende stille.

Det mangler en tydelig satsing på barn som lever med vold, fattigdom, psykiske utfordringer og utenfor fellesskapet.

Opptrappingen mot vold og overgrep er for svak, og innsatsen mot barnefattigdom er for beskjeden.

Dette er ikke bare skuffende. Det er et svik mot barna som ble brukt som argument da det passet politisk.

Skolenes landsforbund mener at alle elever har rett til å oppleve mestring – hver dag.

Skolen må måles i mer enn karakterer og testresultater.

En god skole gir rom for praktisk læring, samarbeid, kreativitet og engasjement.

Når elevene får bruke både hode og hender, øker trivselen, motivasjonen og læringsutbyttet.

En elevaktiv og praktisk skole er avgjørende for å fange opp og løfte de som ellers faller utenfor. Det er her vi bygger selvtillit, fellesskap og framtidstro.

Derfor må satsingen på skole også handle om innholdet i undervisningen – ikke bare struktur og økonomi.

Under valgkampen lovet samtlige politiske partier å satse på skolen. Nå er tiden inne for å levere.

Skolenes landsforbund forventer at partiene legger bort taktiske hensyn og samarbeider om konkrete tiltak som:

• styrker skolen – både faglig og sosialt

• sikrer kommuneøkonomien, slik at kommunene faktisk har ressurser til å følge opp barn som trenger hjelp

• prioriterer forebygging og tidlig innsats – ikke bare reparasjon

Skal vi lykkes med å gi alle barn en trygg og god skolehverdag, må kommunene ha muskler til å levere. Det krever en kommuneøkonomi som gjør det mulig å prioritere både skole og tidlig innsats for sårbare barn.

Nå er tiden inne for at alle politiske partier legger bort taktiske hensyn og samarbeider om en reell styrking av kommuneøkonomien.

Det er i kommunene barna bor, og det er der innsatsen må merkes.

Uten et krafttak for skole og oppvekst lokalt, blir løftene fra valgkampen stående som tomme ord. Igjen.

Dette handler om mer enn ord. Det handler om ansvar, handling og politisk vilje.

Skolenes landsforbund er klar til å bidra, men det krever at politikerne står ved det de har lovet.