Jo Moen Bredeveien

Tirsdag ettermiddag kom beskjeden, via Avisa Oslo, som lyn fra en bare delvis overskyet Oslo-himmel: Et flertall i styret i Oslo Frp gikk inn for å ta livet av samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, KrF og Frp.

Og vipps så er Frps dager som samarbeidsparti på utsiden av byrådet over. Det brede borgerlige samarbeidet i Oslo holdt i drøye 18 måneder. 

Tilbake sitter byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), innbyggerne i hovedstaden og analytikere og kommentatorer og klør seg i hodet. Hvorfor nå? Og hva betyr dette?

Avisa Oslos politiske redaktør Eirik Mosveen kaller bruddet for «snålt». Det er en like presis analyse som noe annet. Bruddet skjer akkurat i det Frps bystyregruppe sitter i forhandlinger med byrådet om revidert budsjett for Oslo. Timingen er ikke så lett å begripe seg på.

Det er som kjent også tre måneder igjen til stortingsvalget. Der går Fremskrittspartiet og Høyre til valg på en ny retning for Norge, og et felles regjeringsprosjekt. Ved første øyekast skulle man tro at et havarert samarbeid i utstillingsvinduet Oslo er det siste partiene trenger nå.

Også ved andre øyekast holder den tesen. Bruddet er dårlige nyheter – for Høyre. Det lar seg hevde at bruddet kan løfte Fremskrittspartiet, og det fra en allerede høytsvevende posisjon.

Gjennom bruddet får Fremskrittspartiet vist fram viktige politiske prinsipper – som partiet nekter å forhandle bort.

For hva er det Oslo Frp bruker som årsaker for bruddet? Det er kort sagt klima (for mye), asfalt (for lite) og skattekutt (for sakte). Enda kortere sagt: Det er for mye Venstre og for lite skikkelig høyreside i byrådet i Oslo, sett med Frp-øyne.

Og da snakker vi ikke om den utgaven av Venstre som Fremskrittspartiet liker, skattekutt- og alle gode krefter, og aller helst så mange private som mulig-Venstre. Nei, det er klimakutt- og vi kan ikke bruke alle pengene på samferdsel-Venstre som i for stor grad får prege politikken i hovedstaden, ifølge Frp.

Slikt vil ikke et Frp som strutter av selvtillit som soleklart største parti på borgerlig side assosieres med. Kanskje enda mindre tre måneder før et valg som kan gå riktig så godt for partiet.

Effekten lokalt av å bryte med Høyre kan jo vise seg å bli at enda flere borgerlige velgere i hovedstaden ser at det er Fremskrittspartiet som er garantisten for borgerlig politikk, og ikke et Høyre som lar seg styre av Venstre. Fremskrittspartiet drømmer om tre mandater i Oslo.

Tanken er at et Frp med vind i seilene kommer nærmere den drømmen ved å sørge for at det blåser enda friskere heller enn ved å sitte stille i båten.

Så er jo det store spørsmålet: Er dette organisert og planlagt fra høyeste hold i Fremskrittspartiet, fra partikontoret og partileder Sylvi Listhaug?

Tanken er unektelig besnærende – og nærliggende. Riktignok går Frps vei til makta i nasjonen gjennom et samarbeid med Høyre, og da er det kanskje ikke direkte strategisk briljant å avslutte et samarbeid med nettopp Høyre så tett inntil valgdagen.

På den andre siden: Maktforholdet på borgerlig side ser helt annerledes ut i 2025 enn det har gjort de siste årene. Erna Solberg er skadeskutt av ektemannens aksjehandling og Høyre synker jevnt og trutt fra meningsmåling til meningsmåling.

Frp, derimot, ligger stabilt rundt og gjerne noe over 20 prosent oppslutning.

Analysen internt så vel som eksternt er at partiet blant annet får uttelling for å være tydelig i sin motstand mot det som med Frp-øyne er meningsløse og dyre klimatiltak som CO2-rensing og havvind.

Inntrykket av kompromissløs kampvilje mot dyr og dårlig symbolpolitikk blir ikke svekket av å si opp samarbeidsavtalen i Oslo, i alle fall ikke når begrunnelsen er at det borgerlige byrådet ikke fører en tydelig nok politikk for å rette opp etter «åtte år med MDG-vanstyre».

Det er klart det kan være verdt litt husbråk å vise at man ikke er med på hva som helst bak utstillingsvinduet.

Det avvises fra sentralt hold i Frp at dette handler om en plan klekket ut på nasjonalt nivå. Det påstås sågar at meningene er delte rundt om dette er et smart trekk i opptakten til den nasjonale valgkampen.

Bruddet i Oslo handler om at Fremskrittspartiet i Oslo er lei av å bli tatt for gitt og overkjørt av byrådet. Det er en avgjørelse som er fattet lokalt, er historien Frp vil nå ut med.

Uansett hvor godt eller dårlig koordinert situasjonen er, så er det ikke vanskelig å tolke seg til at bruddet i Oslo skyldes at Fremskrittspartiet har tenkt å beholde ledertrøya på borgerlig side.

Det krever heller ikke særlig oppfinnsomhet for å se for seg at vi kan vente oss et Frp i fri utfoldelse også på andre områder de neste månedene.

Det kommer ikke til å bli kjedelig, i det minste.

Så gjenstår det å se om velgerne på høyre side faktisk ønsker store bokstaver og brå kast, eller om de går for det tryggere og traustere alternativet Høyre når de befinner seg i valglokalets ensomhet og skal være med på å bestemme kursen for Norge de neste fire årene.

Kamzy Gunaratnam

Stortingsrepresentant, Ap

Bjørnar Skjæran

Parlamentarisk leder, Ap

Avsløringene om organisert kriminalitet bak budvirksomhet i Oslo viser at baksiden av «delingsøkonomien» fortsatt er brutal.

Utenlandske bakmenn presser folk inn i en hverdag der de knapt har rettigheter, med plattformene som et uansvarlig bakteppe.

Vi mener at budene fortjener bedre. Det er på tide at Foodora, Wolt – og alle som tilbyr slike tjenester – tar fullt ansvar for arbeidstakerne sine.

La oss være helt ærlige: Foodora har kommet lenger enn Wolt. De har inngått tariffavtale, anerkjent retten til faste ansettelser, og vist vilje til å spille på lag med den norske modellen. Det er viktig. Samtidig ser vi at også Foodora kan gjøre mer for å rydde opp i uverdige forhold.

Wolt har på sin side nærmest gjort alt for å unngå ansvar. De kaller budene sine «selvstendige næringsdrivende», men legger til rette for et system der folk reelt sett jobber under andres styring og kontroll, uten lønn mellom oppdragene, uten sykelønn, og uten trygghet.

Derfor har Arbeiderpartiet gjort noe med dette. Vi har tydeliggjort skillet mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Fra 1. januar 2024 gjelder en ny innstramming: Hvis du stiller din arbeidskraft til disposisjon under andres styring og kontroll, skal du regnes som arbeidstaker – med rettigheter.

Dette er ikke småting. Det handler om lønn, sykelønn, pensjon, og ikke minst et seriøst arbeidsliv. Vi har fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, styrket retten til heltid og gjort det vanskeligere å gjemme seg bak useriøse kontrakter.

For Arbeiderpartiet så handler det om seriøsitet, også i politikken. Sier vi det, så gjør vi det.

Så kommer Venstre på banen – med Oslos samferdselsbyråd i spissen – og «kaller inn Foodora og Wolt på teppet».

Det høres flott ut, men hva stemmer Venstre egentlig for på Stortinget? Ikke dette. Venstre har systematisk stemt imot de endringene som faktisk gir budene trygghet i arbeidslivet.

Det holder ikke å kalle inn til møter og ha medieutspill hvis man ikke er villig til å stå opp for et anstendig arbeidsliv. Plattformøkonomien har nok kommet for å bli, men det må skje på norske arbeidsvilkår.

Vårt budskap til Foodora og Wolt er enkelt: Dere har begge et ansvar for å rydde opp. Foodora har tatt noen viktige skritt, men dere er ikke i mål. Wolt, dere ligger langt bak.

Og til høyresiden: Slutt å snakke om «fleksibilitet» mens folk utnyttes. Norske arbeidsfolk fortjener trygghet – ikke limbo.

Det ansvaret kan ikke outsources.