Tina Paulsen Stenkløv

I Fagbladet 30.januar sier leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, at de ikke har bestemt seg for hvilken lavlønnsmodell de vil gå for.

I Fellesforbundets landsmøtevedtak står det at de ønsker seg en ny lavlønnsmodell «som for eksempel bedriftsnivå».

Men skal man bruke en modell som faktisk treffer alle reelt lavlønna, må Fellesforbundet styre unna bedriftsnivå!

I Fagbladet denne uka uttaler LO-lederen seg om at ting er krevende, og at det er viktig å være helt trygg på at man finner en modell som faktisk virker.

Dette blir som å lete etter nøkkelen mens man holder den i hånda. 

I 2021 kom LO og forbundene ut med en rapport hvor de hadde sett på ulike lavlønnsmodeller. Der trekker de fram to modeller de mener er mer treffsikker enn dagens. 

Den ene går på tillegg gitt etter gjennomsnitt i bedriften. Den andre gir lavlønnstillegg på individnivå.

Her skriver de at bedriftsnivå kan være treffsikkert, men at individnivå er meget treffsikkert. 

Og allerede her mener jeg det er åpenbart at det er individnivå som må på forhandlingsbordet neste gang.

Bedriftsnivå kan være treffsikkert for noen bransjer i Fellesforbundet, med tanke på at det vil gå på gjennomsnittslønna til hver bransje i bedriften og ikke hele overenskomsten hvor det kan være flere bransjer i en. 

Men nettopp fordi det går på et gjennomsnitt, vil den ikke fungere for alle bransjer som er organisert i LO.

Frisørene, for eksempel, har kun én overenskomst. De sliter allerede med dette gjennomsnittet i dagens modell, da hver frisør tjener ulikt seg imellom, og det kan være store lønnsforskjeller innad i hver frisørsalong på grunn av at de jobber på minstelønn og provisjon.

Gode kamerater i Fellesforbundet, nå må vi få satt en stopper for uretten som har preget tariffoppgjørene i flere tiår. 

Lavtlønna i LO har venta i over 30 år på å få et sårt tiltrengt lavlønnstillegg! De har tapt tusenvis av kroner i lønn, pensjon og feriepenger. Dere sitter med nøkkelen! Nå mangler det kun å ta den i bruk! 

Gå for modellen dere selv har vært med å beskrive som meget treffsikker. Vi kan ikke snuble på målstreken ved å gå for en modell som nok en gang ikke treffer alle lavlønte! Gå for individnivå!

Mathias Helseth

Hvordan kan vi kjempe for den norske modellen, samtidig som vi finansierer dens motpol gjennom våre egne innkjøp?

Vi står i en brytningstid der kapitalmakten har fått rotfeste i norske kantiner og IT-systemer. Den har fått rotfeste i Norge som aldri før.

Det er ikke lenger snakk om utenlandske investorer som spekulerer på børs. Profesjonelt eierskap har flyttet inn i våre kantiner, våre IT-systemer, våre renholdstjenester, regnskaps og logistikkjeder.

Internasjonale oppkjøpsfond, i dagligtale ofte omtalt som private Equity (PE), står direkte i konflikt med den norske velferdsmodellen.

Der den norske modellen bygger på medbestemmelse, langsiktighet og maktbalanse mellom arbeidstaker & arbeidsgiver, drives disse aktørene av kortsiktig profittmaksimering, der målet er å melke selskapet, sminke grisen, for så å selge rubbel og bit til høyeste tilbyder, der effektivitetsgevinster er ervervet ved å presse ytterligere overskudd fra de ansatte. 

Det er med tungt hjerte at jeg observerer arbeiderbevegelser, ideelle organisasjoner og private aktører, som i sitt hjerte heier på «norske verdier», velger å benytte seg av tjenester levert av slikt unorsk styringssett. 

Når vi velger ut fra bekvemmelighet, eller pris, og ukritisk velger å se bort fra hvem som sitter i enden av pengestrømmen, så begår vi et svik mot våre egne prinsipper.

Hvordan kan vi slå oss på brystkassa og kreve ordna forhold, samtidig som vi finansierer aktører som motarbeider fagorganisering og kollektive avtaler i andre land eller bransjer. 

Arbeiderbevegelsen må våkne. Vi må kreve at leverandørene våre ikke bare leverer på lønn og HMS, men at de har en eierstruktur som tåler dagens lys.

Så kamerater, før dere signerer neste avtale: Spør hvem som eier vaskebyrået. Spør hvem som drifter IT-plattformen. Ender overskuddet i en norsk bank, eller i et anonymt fond i et skatteparadis?

Skal vi ha troverdighet i 2026, må vi leve som vi lærer. Det finnes alternativer: lokalt eierskap, samvirker og langsiktige norske eiere som bygger verdier i lokalsamfunnet. 

Slutt å mat maskineriet som prøver å spise deg, ta makt over egne innkjøp og velg med omhu.