Lars Mamen

Ein fersk dom reduserer straffa for grovt lønstjuveri frå fem til fem månader.

Dommen er viktig for norsk arbeidsliv. Kva er rett straff i slike saker?

Fair Play Bygg kjenner saka. Ein mann frå Nord-Afrika kom til oss med informasjon om at han hadde arbeidd i reingjeringsfirma som «flyttemann» utan å få løn.

Det var mange andre i same situasjon. Vi undersøkte saka, fann at det stemte og at arbeidsgivar tidlegare var dømd for fleire grove forhold som drap, MVA-svindel og hallikverksemd.

Vi varsla om lønstjuveriet til politiet og sette arbeidstakarane i kontakt med advokat. Politiet opna etterforsking og det vart tatt ut tiltale for lønstjuveri mot 13 tilsette for 465 457 kroner. Vår kjelde trakk saka si etter han vart kjend med historia til arbeidsgjevaren.

Felles for arbeidstakarane var at dei hadde lite nettverk i Noreg, svake kunnskapar i norsk og var i ein prekær økonomisk situasjon. Dei laut ta arbeid der det var å finne. Sike forhold skapar «kjøpars marknad» på arbeidsmarknaden.

Maktforholda mellom den som sel og den som kjøper arbeidskraft blir skeivt, og enda skeivere blir maktforholdet når arbeidsgivar ikkje følgjer inngåtte avtaler om løn, kjem med trugsmål eller ikkje rapporterer løn og arbeidsforhold korrekt. 

For å rette på dette skeive maktforholdet vart straffelova endra og lønstjuveri vart forbode frå 1.1.2022. Fair Play Bygg har varsla om hundrevis av slike saker, men diverre er svært få dømde for lønstjuveri.

Denne saka er prinsipiell og viktig. Tingretten dømde arbeidsgivar for grovt lønstjuveri og fann at straffa burde vera ni månader fengsel.

På grunn av at det er så få dommar på grovt lønstjuveri, vurderte retten saka opp mot andre bedragerisaker og fann at dette lønstjuveriet var meir «straffverdig» enn eit bedrageri mot Nav for eit tilsvarande beløp, men mindre straffverdig enn ein folkevald som hadde svindla med reiserekningar.

Lagmannsretten er samd i at arbeidsgivar skal dømast for grovt lønstjuveri, men finn ikkje støtte for at straffeutmålinga skal vera så lang som ni månader. Straffa vert redusert til fem månader. Lagmannsretten har ikkje funne at ein skal leggje vekt på at arbeidsgivar tidlegare er straffa.

Eg meiner straffa lagmannsretten har sett er for låg. Dette lønstjuveriet er svært grovt på grunn av at dei tilsette var i vanskelege situasjonar.

I tillegg sendte ikkje arbeidsgjevar inn opplysningar om arbeidsforhold til Skatteetaten, slik at dei tilsette vanskeleg kunne krevje tapt løn frå konkursbuet.

Det spelte også inn at arbeidsgivar tidlegare var dømd for drap. I tillegg til vår kjelde, er vi kjend med fleire andre tilsette som ikkje har fått løn, men heller ikkje er med i dommen.

Arbeidsgivar har i denne saka utnytta det skeive maktforholdet som er i arbeidslivet til å grovt utnytte arbeidskrafta. Han undergrev tilliten i arbeidslivet og stel marknaden til bedrifter som legg vekt på å følgje lov og avtaler.

Dersom tilliten til inngåtte avtaler i arbeidslivet om løn blir svekt, samtidig med at delar av arbeidarklassen opplev ein «klassejus» ved når det er nærmast risikofritt å stele løna, vil dette få negative følgjer for både arbeidslivet og demokratiet i Noreg.

Fem månader fengsel for å ta livsgrunnlaget frå (minst) 13 arbeidstakarar, bryte ned tilliten i arbeidslivet, overta marknaden frå seriøse bedrifter og fortsette ein kriminell karriere ved å forslumme arbeidslivet, opplevast som for låg straff.

Eg meiner det vil vera bra om høgsterett får denne saka til vurdering og sett fastsett ei prinsippavgjersle for kor samfunnsskadeleg og dermed kor lang straff saker med grovt lønstjuveri skal gje.

Arne Rødby

Konserntillitsvalgt LO i Aker Solutions

Rune Sundt Larsen

Klubbleder Fellesforbundet Kongsberg Defence & Aerospace

For oss i fagbevegelsen, så har det alltid vært viktig å stå sammen og slutte opp om norsk industri og norske arbeidsplasser samt nasjonal sikkerhet når det trengs, og nå trengs det.

I spørsmålet om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Forsvarsmateriell kastet ut det europeiske alternativet fra KNDS, til fordel for et sør-koreansk alternativ.

KNDS har invitert til samarbeid med norsk industri (Aker Solutions og Kongsberg Defence & Aerospace med dets nettverk av underleverandører) for produksjon, vedlikehold og videreutvikling av systemet og dets kapasiteter i et europeisk perspektiv.

Istedenfor for å ivareta norske interesser, ved å bygge opp våre egen forsvarsindustri og understøtte Kongsbergs enestående teknologi på navigasjonssystemer og missiler, så velger man det man tror er et billigere system, levert raskere.

Noe man ikke vet med sikkerhet, i og med at det europeiske systemet er kastet ut av konkurransen før den er begynt. Dette er dårlig industripolitikk, dårlig sikkerhetspolitikk og en svært dårlig fagligpolitisk beslutning for norsk industri.

Å bli en del av den europeiske løsningen vil for norsk forsvarsindustri være av historisk sikkerhetspolitisk betydning.

Lærdommen fra Ukraina, årevis med global verdikjedeproblematikk etter koronapandemien, samt stormaktenes inndeling av verden i «interessesfærer», viser at strategisk viktige anskaffelser må kontrolleres fra vårt eget kontinent.

Avhengigheter på leverandørsiden må gjensidig knyttes til våre allierte i nærområdet. Dette er også fremhevet av NUPI og forankret i Norges nasjonale sikkerhetsstrategi, som vektlegger samarbeid med europeiske allierte.

Kontroll over innovasjon og produksjon i Norge og Europa, styrker robustheten i fred, krise og krig.

Strategisk nasjonal industri, er også garantien her for at man skal kunne holde et slikt system som langtrekkende presisjonsild moderne og oppdatert over tid. Kun om det utvikles og holdes relevant over tid innehar det reell avskrekkingsevne.

Ved å samarbeide om et europeisk system, vil man også sikre at Norge kan delta i utviklingen av det kommende felles europeiske øko-systemet for langtrekkende ild, ELSA (European Long-Range Strike Approach).

Den siste tiden viser hvor kritisk det nå er at Europa samler seg og bygger reell industri-kapasitet for eget forsvar der langtrekkende ild per i dag er et kritisk kapasitetsgap.

Dette gir Norge en mulighet til støtte våre europeiske allierte ved å kunne tilby norsk høyteknologi samtidig som industrien forblir et viktig verktøy for den nasjonale sikkerheten vår, slik Stortinget har bestemt.

Fagbevegelsen i Norge har tradisjon for å bruke politikken for å sikre eierskap, teknologi og arbeidsplasser som er viktige for Norge på lengre sikt.

Vi vet, at skal man evne å bygge opp en solid industri i Norge, som kan erstatte både asiatiske og amerikanske leverandører, så må det politisk vilje til. Dette arbeidet begynner ikke i morgen. Det må begynne i dag.

Anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild bør derfor pauses, beslutningsgrunnlaget oppdateres og anskaffelsen videreføres på et mer solid grunnlag.

Prestisje må vike for klokskap, og beslutningstakerne bør se de lange linjene i norsk sikkerhets- og industripolitikk.