Staale Andre Bergersen

Derfor støtter Skolenes landsforbund forslaget om å lovfeste at trykte læremidler og læringsressurser skal være tilgjengelige i grunnskolen.

Dette handler ikke om å skru tiden tilbake. Det handler heller ikke om å velge mellom bok og skjerm. Det handler om balanse.

De siste årene har digitaliseringen av skolen gått raskt. Digitale læremidler og verktøy kan være gode, nyttige og nødvendige. De kan bidra til variasjon, tilpasning og tilgjengelighet.

For noen elever er digitale verktøy helt avgjørende for å få godt utbytte av opplæringen.

Men digitale løsninger kan ikke erstatte fysiske lærebøker og trykte ressurser fullt ut.

Lærere må ha mulighet til å velge de læremidlene som best støtter elevenes læring. I noen situasjoner er digitale verktøy best. I andre situasjoner er boka, teksten på papir eller det trykte oppgaveheftet det beste valget.

Det må være lærerens faglige og pedagogiske vurdering som avgjør, ikke kommunale innkjøpsavtaler, lisensmodeller eller trange skolebudsjetter.

Vi vet at mange elever strever med lesing. Flere undersøkelser viser svakere leseprestasjoner og lavere leselyst blant norske barn og unge.

Da må skolen legge bedre til rette for lesing, konsentrasjon og fordypning.

Trykte læremidler kan bidra til nettopp dette. Det å lese lengre sammenhengende tekster på papir gir andre muligheter for ro, oversikt og konsentrasjon enn mye av skjermlesingen gjør.

Fysiske lærebøker har også en verdi for hjem–skole-samarbeidet. Når elevene har en bok, blir det lettere for foresatte å følge med på hva barna arbeider med, se progresjonen i faget og støtte skolearbeidet hjemme.

Skolenes landsforbund mener derfor at lovforslaget er et viktig skritt i riktig retning. Men et lovkrav må være mer enn et symbolvedtak. Det må gi reell tilgang til trykte læremidler i skolen.

Dersom kravet bare betyr at det finnes noen få trykte ressurser på et skolebibliotek, vil det ikke være godt nok. Lærerne må faktisk ha tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i de fagene og på de trinnene der det er pedagogisk begrunnet.

Derfor må lærerne involveres i valg og innkjøp av læremidler. Det er lærerne som kjenner elevene, fagene og undervisningssituasjonen. Skal vi få en god balanse mellom trykte og digitale læremidler, må profesjonen ha en tydelig stemme.

Mange skoler har allerede stramme budsjetter. Et nytt lovkrav må ikke føre til at skolene må velge mellom fysiske lærebøker, digitale læremidler, skolebibliotek, praktisk utstyr eller andre nødvendige ressurser.

Skal elevene få flere og bedre læremidler, må kommunene settes økonomisk i stand til å kjøpe dem inn.

Elevene trenger både bøker og digitale verktøy. Og lærerne trenger frihet og tillit til å velge det som gir best læring.

Lene Bakkedal

Sommerferien er for mange av oss en tid for å reise, oppleve nye steder og møte mennesker med andre erfaringer enn våre egne.

Kanskje sitter du på en kafé i Sør-Europa, besøker en storby eller nyter noen rolige dager ved havet.

Da kan det også være verdt å sende en tanke til lærere, skoleansatte og tillitsvalgte i landet du ferierer i – kolleger som ikke tar de samme rettighetene og det samme arbeidslivet som vi gjør for gitt. 

Vi lever i en tid hvor demokratiet utfordres mange steder i verden.

Forskere ved V-Dem-instituttet ved Universitetet i Gøteborg viser at den demokratiske utviklingen globalt har gått tilbake, og at demokratiet for den gjennomsnittlige verdensborger nå er tilbake på nivåer vi sist så på 1970-tallet.

Blant LOs tillitsvalgte svarer fire av ti at de er svært bekymret for demokratiets stilling i verden, og over tre av fire opplever den politiske utviklingen internasjonalt som truende også for oss i Norge. 

Denne utviklingen handler ikke bare om politikk. Den handler også om arbeidslivet. 

I mange land ser vi at arbeidsgivere og myndigheter begrenser retten til å organisere seg, svekker retten til kollektive forhandlinger og gjør det vanskeligere å være tillitsvalgt.

Den internasjonale fagbevegelsen rapporterer om økende brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Det er derfor ikke overraskende at 72 prosent av LOs tillitsvalgte frykter at synkende organisasjonsgrad og svekket faglig innflytelse også kan bli en utfordring i Norge. 

Når vi er på ferie og kanskje møter lærere og arbeidstakere fra andre land, blir det tydelig hvor spesielt det norske arbeidslivet faktisk er.

Vi har bygget et samfunn der uenighet håndteres gjennom dialog. Vår «social dialogue» er en eksportvare som søsterorganisasjoner verden over ønsker å lære mer om.

Her møtes ledelse og ansatte gjennom partssamarbeidet. Tillitsvalgte er ikke motstandere, men samarbeidspartnere. Medbestemmelse er ikke et hinder for utvikling, men en forutsetning for den. 

Dette er ikke rettigheter som har kommet av seg selv. De er bygd opp gjennom generasjoner av arbeidstakere som har organisert seg, stått sammen og kjempet for demokrati – både i samfunnet og på arbeidsplassen. 

Derfor er det viktig å huske at demokrati ikke bare handler om valg hvert fjerde år. Demokrati læres og praktiseres hver eneste dag.

Internasjonale utdanningsorganisasjoner peker på at skolen er et demokratisk læringsmiljø – et sted der elever lærer å lytte til hverandre, håndtere uenighet og delta i fellesskapet. 

I NTNU sin rapport, «Påkoblet eller frakoblet, demokratiopplæring i videregående» har de undersøkt den demokratiske kompetansen til 2007-kullet, de som er russ i år.

Det er de samme som deltok i ICCS i 2022, når de var 9 klassinger. Denne er gjort med utgangspunkt i at helt siden 1814 har skolens mål vært å utdanne elever til demokrati og medborgerskap. 

Skolelens landsforbund ser at det er en økt bevissthet om fellesskolens betydning for å bygge demokratisk beredskap.

For som forskerne sier i rapporten: «Demokrati- og medborgerskapsopplæring er ikke bare kunnskap om sentrale begreper og politiske institusjoner, det er også en form for fellesskapsopplæring.»

Rapporten viser også at demokratisk frakobling er vanligere blant elever på yrkesfag, noe som viser at det må jobbes mer her.

Åpne klasseromskulturer, med rom for dialog og ulike meninger, styrker både demokratiforståelse og samfunnsengasjement. Og det jobbes allerede godt med å utvikle elevens tilhørighet til skolens faglige og sosiale fellesskap.

Da kan skolen, i tillegg til å være en læringsarena, også være en viktig sosial arena for å motvirke marginalisering og demokratisk utenforskap. 

Det samme gjelder arbeidslivet.

Elevene våre skal en dag ut i jobb, og mange av dem skal være med på å forvalte og videreutvikle rettighetene vi har bygd opp gjennom generasjoner. Gode arbeidsplasser skapes gjennom tillit, medvirkning og samarbeid. 

I skolen og SFO har vi nå en viktig mulighet gjennom IA-bransjeprogrammet. Her møtes arbeidsgivere, ansatte og tillitsvalgte for å finne løsninger sammen.

Målet er ikke bare lavere sykefravær, men et arbeidsmiljø der folk opplever mestring, trygghet og fellesskap. Når vi samarbeider om arbeidsmiljøet, styrker vi samtidig de demokratiske verdiene i arbeidslivet. 

For alt henger sammen med alt. 

Et godt arbeidsmiljø gjør det lettere å stå i krevende arbeidshverdager. Høy organisasjonsgrad gir sterke fellesskap. Sterke fellesskap bidrar til et robust demokrati. Og et robust demokrati er den beste garantien for at arbeidstakerrettigheter, medbestemmelse og ytringsfrihet kan bestå. 

Når du nyter sommerferien og lader batteriene, håper jeg derfor at du også tar med deg en liten påminnelse hjem: Det norske partssamarbeidet, de tillitsvalgtes rolle og våre demokratiske rettigheter er ikke naturlover. De må vedlikeholdes, forsvares og utvikles – hver eneste dag. 

Det er et ansvar vi deler.