Are Solli

Forbundssekretær i El og IT Forbundet

Kristian Ilner

Rådgiver i Fellesforbundet

Staale Bergersen

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund

Regjeringen skal lage en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. Det er nødvendig!

Norske elevers resultater og interesse for realfag har gått ned, samtidig som arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og arbeidstakere med teknologisk kompetanse.

Men dersom den nye strategien først og fremst blir en plan for å få flere elever til å velge fordypning i realfag på studieforberedende, vil den bomme på en vesentlig del av utfordringen.

Realfag og teknologi er ikke bare for dem som skal bli ingeniører, forskere eller siviløkonomer.

Det er en del av kompetansen til elektrikeren, industrimekanikeren, helsefagarbeideren, IT-utvikleren, prosessoperatøren og mange andre fagarbeidere.

Derfor må strategien omfatte hele utdanningsløpet – fra barnehagen og grunnskolen, gjennom både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer, til lærebedriftene, fagskolene og høyere utdanning.

Aktuelt: Vil belønne elever som velger realfag

Interessen skapes tidlig

En nasjonal realfags- og teknologisatsing må begynne allerede i barnehagen og grunnskolen. Barns naturlige nysgjerrighet må stimuleres gjennom lek, utforsking, praktiske aktiviteter og undervisning som viser hvordan realfag og teknologi brukes i hverdagen og arbeidslivet.

Mange barn og unge utvikler tidlig et anstrengt forhold til realfagene. Særlig matematikk blir for mange forbundet med nederlag, teori og jakt på ett riktig svar. Når elever gjentatte ganger opplever at de ikke får det til, kan usikkerheten utvikle seg til varig motstand mot faget.

Tallene viser at utfordringen er alvorlig. I PISA-undersøkelsen fra 2022 hadde andelen norske elever på de laveste mestringsnivåene i matematikk økt fra 19 til 31 prosent siden 2018. I naturfag økte andelen fra 21 til 28 prosent.

Samtidig er sammenhengen mellom elevenes sosiale bakgrunn og resultatene fortsatt tydelig. Utdanningsdirektoratets omtale av PISA-resultatene viser dermed at dette ikke bare er en utfordring for rekrutteringen til bestemte utdanninger. Det er også en utfordring for fellesskolen og skolens samfunnsoppdrag.

Elevene må få erfare at realfag ikke bare handler om å regne raskest eller finne fasitsvaret. Det handler også om å undersøke, prøve, feile, samarbeide, skape og finne løsninger.

En mer praktisk og variert undervisning kan åpne fagene for flere og gi flere elever opplevelsen av mestring.

Yrkesfagene må få en sentral plass

Regjeringen viser selv til at Norge har et stort behov for fagarbeidere innen tekniske fag. Likevel blir diskusjonen om realfagsrekruttering ofte dominert av behovet for flere elever på studieforberedende utdanningsprogrammer og flere søkere til universiteter og høyskoler.

Det gir et for snevert bilde av hvilken realfaglig og teknologisk kompetanse Norge trenger.

På mange yrkesfaglige utdanningsprogrammer er matematikk, naturfag og teknologiforståelse en integrert del av yrkeskompetansen. Elevene bruker realfag når de beregner materialforbruk, programmerer, måler, feilsøker, vurderer energibruk eller arbeider med elektriske og tekniske systemer.

For mange elever blir realfagene mer forståelige når de knyttes til programfag, verksteder og konkrete arbeidsoppgaver. Derfor må strategien legge til rette for et tettere samarbeid mellom lærerne i fellesfagene og programfagene.

Yrkesrettingen kan ikke være avhengig av enkeltlæreres entusiasme og innsats. Skolene må få tid, utstyr og rammer som gjør slikt samarbeid mulig.

Yrkesfaglig fordypning og opplæringen i bedrift må også inngå i satsingen. Elevenes møter med arbeidslivet gir en unik mulighet til å vise hvordan matematikk, naturfag og teknologi brukes i praksis.

Satsingen må omfatte opplæringen som skjer ute i arbeidslivet. Faglige ledere og instruktører i lærebedriftene har en avgjørende rolle i å vise lærlingene sammenhengen mellom teori og praktisk yrkesutøvelse.

Det kan ikke tas for gitt at solid fagkompetanse alene gir kompetanse i å veilede, motivere og lære bort.

Derfor må strategien også inneholde tiltak for systematisk kompetanseutvikling for dem som følger opp lærlinger. Det er ofte disse som møter lærlingenes spørsmål, stimulerer nysgjerrigheten og viser hvorfor realfaglig og teknologisk forståelse er nødvendig i yrket.

Fagskolene må inn i strategien

Strategien må se fag- og yrkesopplæringen, lærebedriftene og fagskolene i sammenheng. Veien fra grunnskolen, gjennom yrkesfag og fagbrev, til høyere yrkesfaglig utdanning er avgjørende for å dekke samfunnets behov for teknisk kompetanse.

Fagskolene er ikke et sideprosjekt i utdanningssystemet. De er en sentral del av løsningen.

I 2025 var det 36 100 fagskolestudenter i Norge, og tekniske fag var det største fagområdet med om lag 11 600 studenter. Regjeringens tilstandsrapportering om fagskolene viser at denne utdanningsveien allerede spiller en viktig rolle.

Skal Norge lykkes med digitalisering, grønn omstilling, beredskap og videreutvikling av industrien og byggenæringen, må det finnes attraktive og sammenhengende utdanningsveier for fagarbeidere som ønsker å bygge videre på kompetansen sin.

Lærerne må få tid og muligheter

Ingen strategi blir bedre enn det lærerne og skolene får mulighet til å gjennomføre. Skal undervisningen bli mer praktisk, utforskende og relevant, krever det kvalifiserte lærere, gode verksteder, oppdatert utstyr, tid til samarbeid og muligheter for faglig utvikling.

Det hjelper lite å vedta at undervisningen skal være mer praktisk dersom læreren står alene med en stor elevgruppe, mangelfullt utstyr og for liten tid til å planlegge sammen med kolleger.

Strategien må derfor inneholde en langsiktig plan for å rekruttere og beholde realfagslærere og yrkesfaglærere. Den må også sikre kompetanseutvikling som er tilgjengelig for lærere i hele landet.

Samarbeidet mellom skolen, lærerutdanningene, fagskolene og arbeidslivet må styrkes, men uten at arbeidslivets kortsiktige behov får styre skolens innhold alene.

En strategi for fellesskolen

En nasjonal strategi for realfag og teknologi må bygge på en bred forståelse av kompetanse. Realfaglig kompetanse utvikles ikke bare gjennom teori og fordypningsfag. Den utvikles også gjennom praktisk arbeid, problemløsing, skaperglede og yrkesutøvelse.

Målet kan ikke bare være å få de allerede motiverte elevene til å velge enda mer realfag. Ambisjonen må være at langt flere barn og unge opplever realfag og teknologi som forståelig, relevant og mulig å mestre.

Da må strategien støtte opp under en sterk fellesskole hvor praktisk og teoretisk læring henger sammen, og hvor elevenes bakgrunn ikke avgjør hvilke muligheter de får.

Regjeringen har varslet at strategien skal omfatte hele utdanningsløpet og møte behovene innen blant annet teknologi, klima, helse, sikkerhet og beredskap. Det er et godt utgangspunkt. Men da må også yrkesfagene, lærebedriftene og fagskolene få en tydelig og forpliktende plass.

Norge trenger flere med realfaglig og teknologisk kompetanse. Da må vi begynne tidligere, tenke bredere og sørge for at langt flere får oppleve mestring.

Jon Oddvar Holthe

24. august er det ett år siden Tamima ble drept på jobb. Vi minnes henne og uttrykker vår dypeste medfølelse med hennes pårørende, kolleger og alle som ble berørt.

Samtidig må årsdagen forplikte oss til å spørre: Har vi gjort nok for å hindre at andre arbeidstakere opplever det samme?

For mange ansatte i skole og oppvekstsektoren er vold og trusler dessverre blitt en del av arbeidshverdagen. Lærere, miljøterapeuter, fagarbeidere og ansatte i SFO forteller om slag, spark, spytting, trusler og alvorlige utageringssituasjoner.

Nye tall fra SSB viser at fire av ti grunnskolelærere har vært utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb det siste året. Hele 28 prosent har vært utsatt for fysisk vold – den høyeste andelen blant alle yrkesgrupper.

Samtidig er det grunn til å tro at mørketallene er store. En kultur der ansatte tenker at «sånn har vi det her, og dette må vi tåle», kan føre til at hendelser ikke blir meldt.

Andre ansatte i skolen kan være enda mer utsatt, ikke minst fordi de ofte jobber tettest på elever som trenger omfattende oppfølging. Mange opplever også at hendelser registreres uten at årsakene blir fulgt opp. Da slutter noen til slutt å melde avvik, fordi de opplever at det ikke fører til noe.

Når ansatte sier at «slik er det bare hos oss», har vi allerede kommet for langt. Ingen andre yrkesgrupper forventes å akseptere slag, spark eller alvorlige trusler som en naturlig del av jobben. Det bør heller ikke ansatte i skole og utdanning gjøre.

Vold og trusler blir for ofte omtalt som et spørsmål om den enkelte ansattes kompetanse eller evne til å håndtere krevende situasjoner. Erfaringene fra våre arbeidsplasser og forskning fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser noe annet.

Risikoen henger tett sammen med bemanning, organisering, tilgang på støttefunksjoner, kompetansesammensetning og tid til forebyggende arbeid.

Dette bekrefter det Skolenes landsforbund lenge har advart mot: Vold og trusler handler ikke først og fremst om den enkelte ansattes tåleevne. Det handler om arbeidsmiljø, organisering og arbeidsgivers ansvar.

I møte med elever som trenger tett oppfølging, vet ansatte at relasjoner er det viktigste forebyggende tiltaket. Men relasjoner bygges ikke gjennom kutt, tidspress og stadig færre voksne rundt elevene.

Når ansatte står alene i krevende situasjoner, eller når det mangler ressurser til å følge opp elever med store behov, øker risikoen for både ansatte og elever.

Arbeidstilsynets ferske rapport viser at undervisning er blant næringene med høyest forekomst av vold og trusler. Grunnskolelærere og skoleassistenter trekkes fram blant yrkesgruppene som er særlig utsatt.

Arbeidstilsynet peker samtidig på risikofaktorer som lav bemanning, alenearbeid og mangelfull opplæring.

Derfor trenger vi mer enn gode rutiner på papiret. Vi trenger politisk vilje til å satse på tryggere arbeidsplasser gjennom sterkere bemanning, bedre forebygging, systematisk registrering av hendelser og tettere oppfølging av ansatte som utsettes for vold og trusler.

Samtidig må vi lære mer på tvers av sektorer. Skole, barnevern, helse og omsorg møter mange av de samme utfordringene. Løsninger som fungerer ett sted, må deles slik at andre kan lære av dem.

Den beste måten å hedre Tamimas minne på er ikke bare å minnes det som skjedde. Det er å sørge for at ansatte blir hørt når de varsler om risiko, og å handle før alvorlige hendelser skjer.

Ingen skal miste livet på jobb. Ingen skal måtte akseptere vold og trusler som en del av yrket sitt.