Øyvind Båtvik

Nå går filmen Blücher på kinoene. Den skildrer beredskapsutfordringene oberst Birger Eriksen sto overfor 9. april 1940 – og det er slående hvor lite vi har lært.

Stormen Amy minner oss om det samme: vind, og store deler av infrastrukturen ble lammet. Strømmen gikk, veier ble stengt, kommunikasjonen brutt.

Våre medlemmer i Statens vegvesen har sett hvordan kjøretøyparken, veinettet og vedlikeholdsbehov har utviklet seg, samt hvor sårbart det er. 

Det grønne skiftet gjør oss mer avhengige av strøm og offentlig infrastruktur. Ved langvarige strømbrudd, sabotasje eller naturkatastrofer står folk fast uten mulighet til å flykte eller mobilisere.

Veinettet har også store vedlikeholdsbehov og flaskehalser. Ett ras, én flom, eller sabotasje – og sentrale transportårer kan bli ubrukelige, med få alternativer.

Militær og sivil beredskap krever framkommelighet, men dagens veinett er ikke tilrettelagt for mobilisering i stor skala.

Forbundet Styrke er opptatt av en kostnadseffektiv ressursbruk innen trafikksikkerhetsarbeid. Vi ønsker at det sees på løsninger hvor Statens vegvesen kan utføre flere av politiets oppgaver langs vei.

Dette vil hindre behovet for doble kontroller på veistrekninger for å få gjennomført en komplett vurdering av førere og kjøretøy.

Kontroll av mobilbruk i bil har for eksempel bare politiet myndighet til. Samtidig gjennomfører Statens vegvesen kontroll av beltebruk i de samme kjøretøyene. Videre bør også Statens vegvesen kunne gjennomføre innledende kontroller ved mistanke om rus.

LO har vedtatt i sitt handlingsprogram at all utbygging, drift og vedlikehold av riks- og europa veinettet skal samles hos Statens vegvesen. Dette er et tydelig signal om at fragmentering og parallelle strukturer som med Nye Veier ikke gir den robustheten vi trenger.

Dessverre er diskusjonen om Nye Veier ikke en del av mandatet til de som skal se på endringer i vegloven. Det står nå: Det skal ligge til grunn at Nye Veier er tildelt oppgaver på riksveiene. Dette stikk i strid med det som det er behov for.

Vi trenger et skikkelig krafttak for å vedlikeholde og oppgradere veinettet. Den høye andelen elbiler skaper også store beredskaps utfordringer som kanskje ikke er belyst godt nok.

Spørsmålet vi stiller er: Hvordan vurderes evnen til å sikre at infrastrukturen vår faktisk er robust nok til å håndtere store kriser? Vi synes ikke statsbudsjettet gir det hele svaret på det spørsmålet, og ønsker endringer i budsjetter og lovverk. 

Kjell Werner

Det er tradisjon for at statsministeren eller finansministeren stiller i første muntlige spørretime etter framleggelse av statsbudsjettet. Men i høst uteble både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg ved denne korsveien.

Statsministeren hadde gyldig forfall, siden han var opptatt i møte med Ukrainas president på Gardermoen. Finansministeren hadde derimot en mer diskutabel unnskyldning, for han var på boklansering i Sverige. 

Jens Stoltenberg dukket riktignok opp i Stortingets vandrehall og snakket villig med pressen, men det er ikke det samme som å møte i stortingssalen for å svare på spørsmål fra landets fremste folkevalgte. Regjeringen viste i realiteten forakt for Stortinget, og det i en situasjon der kritikken haglet. 

Men onsdag stilte imidlertid Jens Stoltenberg opp for å bli grillet av opposisjonen. Der var det i stor grad nye temaer som ble brakt på bane. Frp-leder Sylvi Listhaug nøyde seg med å si at regjeringen kom med «åpenbare usannheter» i valgkampen. Så valgte hun å se framover med kjente Frp-saker. 

Statsministerens taktikk, i den grad det var planlagt, om at både han og finansministeren skulle skulke første spørretime på Stortinget fungerte i så måte godt som lynavleder.

Tiden leger ofte sår. Men Senterpartiets flokk hadde slett ikke glemt usannhetene. Maren Grøthe pekte på et nytt alvorlig løftebrudd fra regjeringens side.

«Et bygderan», var Grøthes karakteristikk av å innføre grunnrenteskatt også for småkraftverk. Jens Stoltenberg dekket seg bak at forslaget bare er sendt på høring, ikke fremmet som en konkret endring. Samtidig argumenterte han kraftfullt for at det er en god idé med slik skattlegging. 

Bakteppet var jo det faktum at både statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre villedet velgerne på tampen av valgkampen. Støre lovet at det fortsatt skulle være gratis ferje, selv om regjeringen allerede hadde kuttet dette i statsbudsjettet som skulle legges fram kort tid etterpå.

Og i en valgkampvideo sto Vestre fram og proklamerte at Ap-regjeringen ikke bare ville gi gratis ferjetilbud, men at det også skulle bli redusert studiestøtte i flere kommuner enn det som faktisk lå inne i det ferdigsnekrede statsbudsjettet. Videoen ble publisert 2. september, seks dager før valget. Intet mindre enn en skandale.

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tente på alle plugger da denne bløffen ble avslørt under Jens Stoltenbergs offentliggjøring av statsbudsjettet. Sp-lederen varslet at partiet ikke ville sette seg til forhandlingsbordet før skandalen var rettet opp.

Ordet løgn florerte. Høyre-leder Erna var blant dem som brukte denne sterke karakteristikken. Jan Christian Vestre forsøkte seg først med bare å innrømme at han burde ha formulert seg litt annerledes.

I dette tilfellet dreide det om å spare en drøy milliard i et statsbudsjett på 2.200 milliarder. Små tuer kan velte store lass. Det gikk dessverre enda flere dager til før både Støre og Vestre omsider la seg flate og beklaget fadesen.

Snakk om å slepe beina etter seg i en situasjon hvor grasrota i Ap var i harnisk. Det var til slutt finanskomiteens Tuva Moflag som fikk den ubarmhjertige oppgaven med å rake kastanjer ut av Ap-bålet og love at de aktuelle budsjettkuttene skulle reverseres.

Det gikk åpenbart litt fort i svingene for Ap-toppene i innspurten av valgkampen, men dette er ingen unnskyldning. Dette er kort og godt utilgivelig amatørskap. Både Støre og Vestre burde ha visst bedre.

Dette får meg til å tenke på frasen «Løgn, forbannet løgn og statistikk». Den stammer fra statsmannen Benjamin Disraeli som levde på 1800-tallet. Han snakket om at det er tre former for løgn, og verst av dem er altså statistikk. En alternativ oversettelse er «Hvite løgner, svarte løgner og statistikk». 

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg hadde for 36 år siden en kortvarig jobb i Statistisk sentralbyrå, før politikken for alvor tok ham. Denne statistikk-bakgrunnen inspirerte meg til å skrive «Løgn, forbannet løgn og politikk» i tittelen på denne kommentaren.

Det burde ha ringt noen bjeller hos finansminister Jens Stoltenberg da den famøse Ap-videoen gikk viralt. Og finansministeren burde ha fulgt bedre med da han var sammen med statsministeren på ferjetur over Boknafjorden. For det var der Støre i et intervju med lokalavisen Øyposten bekreftet at «gratis ferje skal det fortsatt være». 

I tidligere tider var det slik at løftebrudd fra politikere teoretisk kunne straffes med et og et halvt års fengsel, ut fra en lovparagraf som omhandlet «løgnaktige forespeilinger». Men Stortinget fjernet klokelig denne paragrafen i 2008. Begrunnelsen var at det var en sovende bestemmelse, som for øvrig gjaldt nordmenn flest og ikke bare politikere.

Arbeiderpartiet får nå som fortjent for urent trav i valgkampen. Tilliten er betydelig svekket.

Ifølge den ferskeste meningsmålingen har Ap nå bare 24 prosent av velgerne i ryggen. Det er fire prosentpoeng lavere enn resultatet i høstens stortingsvalg. Og Frp er landets største parti. 

Politikere må ikke fristes til å balansere på kanten til det usanne, enten det er svarte eller hvite løgner. Slik oppførsel straffer seg alltid.